Noen ganger handler det om liv og død i hagen. Jeg velger liv.
Innimellom kan det være kortere periode hvor det er litt mangel på dufter i hagen min. Men så har det kommet noen veldig hyggelige hagegjester som har gitt meg noen duftbomber – som engletrompeten du ser over.
Denne fikk jeg for omtrent fire sesonger siden. Jeg fikk den i en liten potte, og jeg har stelt den på samme måte som alle mine andre potteplanter. Men engletrompeten så ikke ut til å trives.
Som Dorcas Lane i Lark Rise of Candleford har jeg minst én svakhet, og en av dem er at det sitter langt inne hos meg å kvitte meg med planter som viser små tegn til liv. Dette gjelder spesielt roser og klematis. De blir kanskje ikke hagens stolthet, i hvert fall ikke med det første, men jeg vil så gjerne gi dem en ny sjanse. Så jeg graver ikke opp planter som ved første øyekast ser døde ut – jeg gjødsler og planter heller rundt dem.
Men jeg vurderte altså å hive denne engletrompeten. Heldigvis lærer man så lenge man har hagegjester! Jeg ble nemlig fortalt at engletrompeten trenger dobbelt så mye næring som de andre plantene. Takk og pris rakk jeg å gjødsle den opp til blomsten kom, og nå rager den flere meter over bakken.
Også dufter den så deilig – spesielt om kvelden.