En ny sjanse

Noen ganger handler det om liv og død i hagen. Jeg velger liv.

Innimellom kan det være kortere periode hvor det er litt mangel på dufter i hagen min. Men så har det kommet noen veldig hyggelige hagegjester som har gitt meg noen duftbomber – som engletrompeten du ser over.

Denne fikk jeg for omtrent fire sesonger siden. Jeg fikk den i en liten potte, og jeg har stelt den på samme måte som alle mine andre potteplanter. Men engletrompeten så ikke ut til å trives.

Som Dorcas Lane i Lark Rise of Candleford har jeg minst én svakhet, og en av dem er at det sitter langt inne hos meg å kvitte meg med planter som viser små tegn til liv. Dette gjelder spesielt roser og klematis. De blir kanskje ikke hagens stolthet, i hvert fall ikke med det første, men jeg vil så gjerne gi dem en ny sjanse. Så jeg graver ikke opp planter som ved første øyekast ser døde ut – jeg gjødsler og planter heller rundt dem. 

Men jeg vurderte altså å hive denne engletrompeten. Heldigvis lærer man så lenge man har hagegjester! Jeg ble nemlig fortalt at engletrompeten trenger dobbelt så mye næring som de andre plantene. Takk og pris rakk jeg å gjødsle den opp til blomsten kom, og nå rager den flere meter over bakken. 
Også dufter den så deilig – spesielt om kvelden.

Mens vi venter på sommeren...

Ettersom det har vært plussgrader en stund nå, så har jeg herdet noen av hageplantene og flyttet stiklingene over i såjord. Purre, selleri og basilikum sådde jeg i februar.

Så sommeren i hagen har så smått begynt, men i påvente av mai, du skjønne milde, mimrer jeg litt tilbake med disse bildene:

Pionen Bowl of beauty er en virkelig skjønnhet.

Denne vakre rosen er antakelig David Austins mest kjente rose. Navnet er Constance Spry.

En av hagens største skatter er dette epletreet – plantet av min bestefar.

Det er trangt om plassen i en cottage garden, men det er nettopp denne blandingen av planter som gir så mye av sjarmen.

Det sømmer seg med et lite tilbakeblikk

Jeg er glad i å skape noe – spesielt når jeg blir fornøyd, og dette gjelder jo ikke bare hage, men også håndarbeid. Om vinteren syr jeg meg gjerne en kjole jeg kan bruke i hagen påfølgende sommer.

Søsteren min begynte med søm veldig tidlig – hun sydde faktisk sin egen konfirmasjonskjole, og for mange, mange år siden hjalp hun meg igang. 
Jeg syr helst i lin eller bomull, også er jeg svak for vevde mønstre. I tillegg er jeg veldig betatt av Jane Austen og Miss Marple – ikke bare på grunn av de engelske hagene, men også på grunn av de fine kjolene. Det er dessverre ikke mange som bruker slike kjoler lenger. Hverdagskjoler er det jo ikke, men jeg syns de passer godt inn i den nostalgiske, romantiske hagen min om sommeren.

Til årets kjole (over) brukte jeg vevd bomullsstoff i svarte og linfargede ruter. Stoffet kjøpte jeg på Kjolesenteret der jeg kjøper de fleste stoffene jeg bruker. 
Kjolefasongen stammer opprinnelig fra et gannelt burdablad, og dette er utgangspunktet for de fleste kjolene jeg syr.

For noen år siden sydde jeg denne blåtøyskjolen (over). Busserullstoffet fant jeg på Grindaker Vev. Kjolen ble akkurat som jeg håpet, men hele kjoleprosjektet holdt på å gå i vasken, for jeg glemte helt å vaske stoffet før jeg klippet det. 7% krymp høres kanskje ikke så mye ut, men 6 cm kortere livvidde er jo en del. Heldigvis syr jeg som oftest plaggene romslige, også har jeg godt med sømmingsmonn, så med justeringer av sømmene fikk jeg da kjolen på meg.

Et år fikk jeg lyst til å lage meg et Herskap og tjenere-forkle (til venstre), med pynt på brystet. 
Broderiet er på ubleket, ny lin, men selve forkleet er laget av en gammel linduk som sønnen min kjøpte på auksjon. 

Dessverre er linen strevsom å stryke – spesielt volangene over skuldrene. Men man må vel lide litt for skjønnheten. 
I kanten har jeg sydd inn blonde, og halve denne har jeg latt stikke utenfor sømmen.

Jeg syns det er koselig å bruke vinteren på et slikt sommerkjole-prosjekt, også er det jo en liten ekstra belønning at man får en kjole ingen andre har maken til. Billige kan de bli også: Et år betalte jeg til sammen under 300 kroner for kjolen jeg lagde..!

Hva bør du så?

1: Geranium psilostemon og Festuca glauca. 2: Kentranthus ruber. 3: Linarea purpurea, eller purpurtorskemunn. 4: Trifolium incarnatum, eller blodkløver.

Jeg fikk en hyggelig hilsen fra en dame som lurte på om jeg kunne gi noen tips om valg av frø. 
Så her kommer noen forslag på planter som jeg er blitt glad i. Disse er også villige og lette å så og stelle i hagen.

Det er veldig mange av plantene her i besøkshagen som stammer fra frøpakker fra Chiltern Seeds. 

Det er mange med meg som er blitt begeistret for de forskjellige storkenebbene, og min favoritt ser du på bildet 1: Geranium psilostemon. 
Det blåaktige gresset har jeg kjøpt, men tidligere har jeg sådd maken. Dette heter blåsvingel, eller Festuca glauca. 
Den vevre, røde blomsten foran har søsteren min sådd av frø fra Impeca. Denne heter alunrot.
Bakerst på bildet ser du kongslys i knopp og sølvfargede blader på malurt. Disse to er sådd for mange år siden og plassert på andre steder i hagen. Plassen på bildet har de derimot funnet fram til selv.

Rundt roser er det ideelt med flere tiårige planter som lett frøsår seg selv. En av mine favoritter ser du på bilde 2: en sporeblomst ved navn Kentranthus ruber. Albaroser i front.

En annen som er like villig, er Linaria purpurea, eller purpurtorskemunn (bilde 3). Her er den avbildet sammen med Balldronningen av Hakadal. Den kommer også med lilla og rosa blomsterspir.

Blodkløvere (bilde 4) fikk jeg lyst til å så etter at jeg fikk øye på den i Drömparken i Enköping. Hvis du har lyst til å prøve den, så finner du frøene under navnet Trifolium incarnatum hos Chiltern Seeds. 

Beklageligvis tror jeg ikke du finner frø til disse fire plantene i en vanlig blomsterbutikk. Men ikke vær bekymret for å bestille over nettet, for slike som Chiltern Seeds er absolutt å anbefale.

En ny vår

Etter flere år med samme nettside, blogg og nettbutikk var det på tide med fornyelse. 

Fredholm hage på Toten har vært åpen for publikum i sju år nå. Omtrent like lenge er det siden jeg opprettet Fredholm.no, og noen år senere åpnet jeg nettbutikken.

Bloggingen har jeg drevet med i åtte år, og den er noe jeg har hatt stor glede av hele veien: Ikke bare får jeg mange hyggelige tilbakemeldinger her, men jeg setter pris på muligheten til å møte interessante og interesserte mennesker også på denne måten.
Ellers håper jeg at bloggen kan inspirere folk til å bli glad i hagene sine, og finne ut at å ha en koselig, fungerende hage ikke behøver å innebære stress og mas fra ende til annen. I tillegg blir det litt håndarbeid i god cottage garden-ånd.

Så jeg håper du blir med meg videre. Hvis du har kommentarer håper jeg du benytter kommentarfeltet flittig.
Nyheter fra meg og hagen får du fortløpende på Facebook, og på Instagram legger jeg ut bilder av alt som rører seg i hagen.

Nettbutikken til Cottage garden Shop finner du her.

Takk til alle som har fulgt meg siden oppstarten og til dere som har kommet til underveis – jeg håper vi kan fortsette å e-treffes.