“Hva gjør du når snøballbusken er full av lus?” spør flere av mine hagegjester. Da ser jeg på en annen plante som er frisk og tenker litt på hvordan jeg kan bedre forholdene til snøballbusken så den ikke får lus til neste år, samtidig som jeg gleder meg over alle de andre friske plantene i hagen. Jeg har erfart at planter er som folk og dyr. Får de riktige forhold og trives blir de ikke så lett sårbare og syke. Så enkelt er det egentlig.
I tillegg pleier jeg å referere til Per Fuggeli. Nordmenn har et stort ønske om å være perfekte, også i hagesammenheng. Men er det verdt det? Du går glipp av så mye i stresset med å bli perfekt. Jeg fikk så mye større glede av hagen vår når jeg ble klar over at målet med hagen ikke var å få den perfekt. Målet er å få den frodig, fargerik og duftende helt på lag med naturen. Det å få mulighet til ta del i denne fantastiske prosessen hvert år er min hageglede.
Som hagedyrker i over 30 år har jeg gjort mine erfaringer. Og du verden så mye rart jeg har gjort. Uten faglig bakgrunn har jeg prøvd meg fram og antatt at det skal gjøres slik min mor, far og min bestemor drev hagen. Mens min mor fremdeles var frisk og rask sa hun hver vår: “Hvordan skal det bli på Fredholm når jeg ikke orker å rake løv lenger?” Hun syntes nok at jeg ikke prioriterte nok tid til rakingen. Det er nemlig veldig mye som en hver hageeier med “respekt for hagen” må gjøre hver sesong.
Erfaring og kunnskap har gjort at min hagehverdag er helt annerledes enn den gjennomsnittlige hageeierens hverdag. I dag er kunnskap bare noen tastetrykk unna, og det er egentlig så enkelt å drive hagen helt på lag med naturen og samtidig få frodigheten jeg ønsker. OK, hagen min er ikke tilpasset pedanten og selvfølgelig har vi forskjellige ønsker med hagene våre. Jeg bruker kanskje 2 % av tiden i hagen til å luke ugras, og jeg mener hagen ikke har så veldig mye ugras. Men poenget er at det ikke blir lagt til rette for at ugraset skal trives. Jeg bruker også omlag 2 % av tiden til å rake løv. Det er stort sett å rake løvet fra singelganger inn under busker og opp i blomsterbedende. Selvfølgelig triller jeg ikke løvet ut av hagen, det er en enorm ressurs i det naturlige kretsløpet.
Jeg vil tippe at 80 % av fjorårets blader, rusk og rask får ligge i bedene. Det hindere at bedene tørker ut, det er med på å hindre at ugraset finner ledig plass og kanskje best av alt: bedet blir gradvis automatisk selvforsynt med næring. Marken er den beste hagehjelperen du kan ha. Planter vil aller helst sende røttene sine i gangene som marken lager i jorda. Ved å la bladverket fra forrige sesong ligge og samtidig bearbeide jorda minst mulig lager du ideelle forhold for marken. Du kan godt si at det er en lat hagestil og jeg kan bruke tiden min på helt andre oppgaver som å passe på at de plantene jeg ønsker skal få nok lys, luft, vann og næring.
Jeg erfarer at mange av hagegjestene mine er overrasket over min måte å drive hage på og at det er uvitenhet og for lite kunnskap som gjør at for mange tyr til plantevernmidler og Roundup. Jeg har ikke “funnet opp hjulet” på nytt, det er heldigvis mange som forsøker å formidle prinsippene om skoghage og permakultur. Men jeg tror det er mange med meg som synes disse begrepene er litt rare og sære.